Farvene og de fem grunnelementene

I det gamle Kina trodde man altså at alt i universet oppsto ved at taiji delte seg i yin og yang, som igjen delte seg i fem grunnleggende elementer. Først av disse fem var vannet, som vi allerede har vært inne på, og dernest fulgte ilden, treet, metallet og jorden.

Videre trodde man at det eksisterte et gjensidig produktivt eller destruktivt forhold mellom disse elementene.

For å ta det produktive først, så visste man at vannet fikk treet til å vokse, at treet ga næring til ilden, at ilden genererte jord, og at jorden kunne skape metall, slik at de fem elementene til sammen dannet en slags sirkel som utgjorde forutsetningen for all utvikling, all vekst og alt liv.

Den destruktive siden dannet også en sirkel, siden vannet kunne slukke ilden, ilden kunne smelte metallet, metallet kunne skjære i treet, treet kunne gjennomtrenge jorden, og jorden kunne stanse vannet.

Med sine gjensidig produktive og destruktive egenskaper, kunne disse fem elementene anta forskjellige former og manifestere seg i en sann variasjon av fasonger, farver og retninger, noe enhver mester i feng-shui vil kunne utdype og snakke om i det vide og det brede. Han vil for eksempel snakke om jord som demper ild, metall som tapper jord, vann som fortærer metall og tre som suger vann. Han vil kunne si at elementene i et rom, materialene som møbler og andre gjenstander er laget av, også kan påvirke qi-energien, akkurat som farvene og formen på selve rommet, og han vil særlig være på vakt mot trebjelker i taket, skrå himlinger, ”skjærende qi” og ”døde soner” – forskjellige problemer som han vil forsøke å løse ved hjelp av belysning (ild), speil (metall), planter (tre) eller – som vi allerede har vært inne på – akvarier (vann). Noen ganger vil han innskrenke seg til å endre på farvene eller flytte om på materialer i rommet.

Materialene som Mai Cheng bruker i sine malerier, er gjenstand for mange spørsmål og stor fascinasjon. Bildene hennes er svært taktile, og strukturen i overflaten (som ikke er lett å gjengi på et fotografi) fører ofte til at folk får behov for å ta på dem. De vil kjenne på de små trebitene som her og der er festet til lerretet, la fingrene løpe over sanden som noen ganger er blandet inn i malingen, forsøke å finne ut om bildene faktisk er våte (illusjonen av vann oppstår enkelte ganger på grunn av fernisseringen, som består av skjellakk eller dammar, fremstilt av tropiske trær fra Sumatra), og de vil legge merke til hvordan refleksene fra metallet (vanligvis bladgull eller slagmetall, som er en legering av kobber og sink) skifter alt etter belysningen og hvilken vinkel man studerer bildene fra.

Sikkert er det at de fem grunnelementene, på en eller annen måte og i en eller annen form, alltid er til stede i bildene hennes. Deres innbyrdes betydning bygger på klassisk feng-shui, og den kan sammenfattes på følgende måte:

Som en måte å forstå verden på, en forklaring på hvordan alle ting er bygget opp og henger sammen, er dette en riktig interessant teori – spissfindig, ukomplisert, men naturligvis helt gal. Det er bare hvis man fastholder at feng-shui er en kunst – en kunst som kan brukes til å abstrahere, bearbeide og forenkle vår oppfatning av virkeligheten – at teorien blir inspirerende og anvendelig. Grunnelementene innen feng-shui er ikke annet enn bilder på naturens kraft i verden, en nyttig påminnelse om hvor viktig det er å respektere disse elementene i måten vi organiserer våre omgivelser på. God feng-shui, akkurat som god kunst, vil ofte være et ekko av de mønstre vi ser i naturen – kurvene i et landskap, bevegelsene i vinden, bølgene på havet – samtidig som den balanserer disse universelle kreftene med de menneskeskapte resultatene av vår kultur og historie, noe Mai Cheng forsøker å gjøre ved hjelp av symboler og gamle skrifttegn.

Når det gjelder det destruktive forholdet mellom elementene, bør det kanskje tilføyes at de ikke alltid representerer noe negativt. Ild og vann for eksempel – det er ikke nødvendigvis en skadelig kombinasjon. En mester i feng-shui vil muligens påpeke (enda et tegn på at han er kunstner!) at sommeren er årstiden for ild, samtidig som det også er den sesongen da vannet er mest påkrevet. Sesongen for vann er derimot vinteren, altså nettopp den årstiden da ilden – i form av varme – kan være nødvendig for å overleve. Dermed kan to elementer som er gjensidige destruktive – ild og vann – bli en perfekt kombinasjon, og et nydelig eksempel på den balansen som er en forutsetning for god feng-shui.

Det er den samme balansen Mai Cheng tilstreber når hun bygger opp sine malerier. For å oppsummere, så tar hun utgangspunkt i de fem grunnelementene og forsøker å plassere dem riktig i forhold til hverandre, både med hensyn til materialene i seg selv og de farvene de representerer; deretter kan det være at hun snur dem rundt og gjør yin til yang og vice versa, men hele tiden med balansen for øyet, den balansen som er det estetiske målet, og som er en forutsetning for all god feng-shui.

Forrige side...

Feng-shui i praksis...

nyheter |  omtaler |  feng-shui  |  curriculum  |  utsmykninger  |  bok  |  malerier  |  kontakt  |  hjem
news  |  press  |  feng-shui  |  biography  |  commissions  |  book  |  paintings  |  contact |  home